E n d e l i g

2008 ble et dårlig håndballår fra min side. Jeg fikk ikke til noen ting og motivasjonen var ikke der den skulle vært. Jeg var redd jeg nesten hadde vokst fra denne sporten men jeg syns jo det er en superbra sport. Jeg var mange ganger inne på dette med og kanskje slutte for en liten stund eller "take a breake". Men jeg følte at både jentene på laget og trenerne klarte å overtale meg så jeg kunne fortsett. Men jeg ble aldri bedre, jeg bare stod på det samme punktet hele tiden. Ingenting forandret seg og jeg utviklet meg ingenting.

I mai 08 fikk jeg et.. ja, kan vel egentlig kalle det et "heftig" brudd i håndleddet. Hva som skjedde kan dere vel heller spørre om på tomanshånd ettersom jeg er litt flau over hva som skjedde. Haha, men må le litt også! Hvertfall.. når jeg kom på sykehuset med et relativt ødelagt håndledd og fikk beskjed om at her var det to ting å gjøre ; operere og gips, var det èn ting jeg tenkte : "ånei, hva med alle håndballcupene fremover?" Jeg ble så lei meg, men likevel tenkte jeg at det var vel en grunn for at dette skjedde. Kanskje jeg rett og slett fortjente dette? Og som sagt så fikk jeg ikke spille noen av sommercupene. Men var med jentene hele veien. Høsten 08 ble ikke veldig mye bedre. Jeg stod fortsatt på det samme punktet hvor jeg var før jeg brakk armen. Jeg var så lei, så lei! Jeg nærmest gruet meg til treningene og innsats? Nei, det fantes ikke! Men på "lillenyttårsaften" kan jeg vel kalle det, så satte jeg meg ned å skrev ned alle nyttårsforsettene mine : Innsats på håndballen! Trene alt jeg kan. Gi alt jeg har" osv. Og jeg tror dette vil gi meg et litt større håp for 2009, fordi jeg har allerede merket noe på den positive siden. Ah, dette er så gøy:)